GÅ DERFOR UT: Vera Wilhelmsen vil ta med seg Bibelen til fjerne kyster og oversette den til andre språk. Hun er for tiden på snarvisitt hjemme i Bergen, men den varer ikke lenge. For verden ligger for Veras føtter.

Vera Wilhelmsen er misjo-nokså-nær og drømmer om bibeloversetting og Afrika.

Byline: KRISTIN TONNING-OLSEN

Mens jevnaldrende bergensere har mer enn nok med lekselesing, kjøttkaker til middag og bergenske regnbyger, tenker Vera Wilhelmsen i andre baner. Et A-4 liv er ikke noe for denne jenta. Hun vil og må ut i verden, oppleve andre kulturer og mennesker, reise, smake, kjenne. Evangelisere, være vitne, være lys, være salt.

Med seg har hun en god porsjon eventyrlyst og en drøm som ikke er så rent liten: hun vil gi Bibelen til folk som ennå ikke kan lese Skriften på morsmålet sitt. Et lite skoleår igjen, så kan hun titulere seg med en mastergrad som gjør henne til bibeloversetterske etter årevis med utdannelse i Norge og utlandet. Og etter endte studier fortsetter eventyret, aller helst et sted langt, langt borte.

Med verden som arena

Vera har allerede rukket å omadressere posten mange ganger til tross for sin unge alder. Med hjembyen Bergen som base, har 27-åringen reist med Ungdom i Oppdrag og Impact-tour til både USA, Brasil og India. For tiden er tilholdsstedet Canada. Men det er bare midlertidig. For blir det slik Gud og Vera vil, og det gjør det gjerne, så flytter hun gladelig på seg igjen.

Afrika, sier Vera med stjerner i blikket.

Jeg drar gjerne dit. Jeg har lyst til å reise bort, hjelpe til, være til nytte, fortsetter Vera. Men aller først skal hun fullføre skolegangen ved et universitet nær Vancouver, en halv times reise fra grensa til USA. Der går dagene med til lekselesing. Og fagene er innenfor lingvistikk og eksegese, eller for å si det enklere; språkvitenskap og bibeltolkning. Skolen jeg går på tilhører en søsterorganisasjon av Wycliffe. Kursene de har på skolen er både for lavere -og høyere grad-studenter, og har mest fokus på bibeloversettelse, forteller Vera entusiastisk.

Kall fra Gud

Det er lenge siden Vera bestemte seg for at hun ville bruke livet sitt til å oversette bibler. For seks og et halvt år siden tok hun forprøver i fonetikk og lingvistikk på Universitetet i Bergen. Hun likte fagene veldig godt, og gjorde det bra på eksamen.

- På den tiden begynte jeg å tenke på å jobbe med lingvistikk, og snakket med mamma om at dette kanskje kunne være veien å gå for meg. Jeg hadde jobbet et par år med barne-og ungdomsarbeid i Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Bergen, og kombinasjonen lingvistikk og misjon falt seg derfor ganske naturlig, forteller den kommende bibeloversettersken som nå ikke kan tenke seg noe annet yrke.

Jeg tenkte på det en kveld, og det hele virket så selvfølgelig. Det var som en kallsopplevelse, og siden den kvelden har jeg aldri tvilt på at det er det jeg vil gjøre. Jeg tror dette er fra Gud, sier Vera som lengter etter å gjøre noe for Guds rikes utbredelse. Hun tok raskt kontakt med Wycliffe Norge som anbefalte skolen i Canada. Og drømmen om Canada og skolegang der tok form og festet seg i ungjenta et par år senere.

Stortrives borte hjemmefra

Canada ble virkelighet for Vera og nå har hun gått på skole der i et år. Jeg har det veldig kjekt i Canada. -Jeg synes Canada ligner på USA på mange måter. Canada har mangfold og muligheter, men ikke så mye kriminalitet, fattigdom og sosial nød som finnes i USA. Dessuten er folk der mer ydmyke enn mange amerikanerne, sier Vera som er overrasket over det høye faglige nivået som skolen hennes holder. Vi her i Norge tror vi ligger langt fremme når det gjelder utdanning. Men nivået der borte er svært høyt, høyere enn forventet. Jeg jobber veldig hardt med skolearbeid og følges opp hele tiden, sier Vera og nevner obligatoriske prøver, tentamener, lekser og innleveringer som faste elementer i en hektisk skolehverdag. Og mens eksamen er største arbeidsinnsats for norske studenter, har studentene i Canada et jevnt press på seg hele tiden. Eksamen teller ikke mer enn 25 prosent, slik at studentene hele tiden må levere og være på topp, kan Vera fortelle.

Vil utgjøre en forskjell

Hektisk og trivelig skolegang til tross, Vera vil videre. Målet om bibeloversettelse virker ikke så langt unna nå.  -Bibeloversettelse er en fin måte å kunne utgjøre en forskjell på. Det å kunne gjøre noe for et helt samfunn eller en liten gruppe er meningsfylt, sier Vera. Hun mener bibeloversettelse er mer enn å dra til en fremmed kultur og landsby for å bo der resten av livet og oversette Bibelen til ett språk.

-Bibeloversettelse er helheltlig. Det handler om å utvikle hele samfunn, lære dem førstehjelp og helse, lære dem å skrive og lese på eget språk og dessuten indirekte drive disippelgjøring og evangelisering. Som bibeloversettere skal vi ikke plante menigheter, men nye menigheter blir ofte dannet spontant når Guds ord blir gjort tilgjengelig. Selve målet er jo å gjøre Bibelen og Gud relevant for andres kultur og språk, sier Vera. Hun mener rollen til bibeloversettere er i endring. Det satses nå mer på teamarbeid og å jobbe som eksperter inn mot flere lokale team, grupper og språkgrupper.

Jeg tror vi kommer til å se mer av at vi blir brukt som konsulenter og koordinatorer utenfor selve landsbyene, kanskje vi jobber sammen utifra en base i en storby, og derifra lærer bort det vi kan til lokale krefter, tror Vera som håper å kunne reise ut snart. Drømmen om Afrika er levende og reell. Ti år frem i tid tror Vera hun befinner seg nettopp der.

Om ti år? Da er jeg i Afrika, forhåpentligvis jobber jeg for Wycliffe. Jeg underviser i lingvistikk eller holder på med en oversettelse, sier Vera; verdensborgeren med Bibelen i bagasjen.

kreditering: DAGEN